Min fysiske placering på mit arbejde, er i eksportafdelingen. Det betyder at jeg hører sprogene engelsk og tysk dagligt og også selv kommunikerer på disse. Men der er også sprog som jeg ikke forstår, som fransk og spansk, men det mest interessante sprog, og det jeg til stadighed tager mig selv at lytte til er; polsk. Arthur som sider lige bag mig, taler flydende polsk.
Jeg har ofte hørt polsk i fjernsynet, hvor det som regel en politiker der taler, og har altid syntes det er et ”hårdt” sprog, men når Arthur sider og smågriner og taler med kunderne på en afslappet måde, lyder det mere frisk i det, selvom jeg ikke forstår en meter.
3 kommentar
Laila
26. april 2007 at 19:33Jeg talte engang (næsten) flydende islandsk.. Jeg elsker at smuglytte når jeg engang imellem møder en islænding. Det er meget lidt jeg efterhånden forstår, men jeg holder ufatteligt meget af klangen.
Catarina
26. april 2007 at 21:17Det er ærgerligt du ikke taler det mere, du må i gang igen 😉
Hege
26. april 2007 at 23:46Du er på mange måter heldig som får praktisert tre språk i jobben. Engelsken min har jeg stadig bruk for, så den er god, – men hva med alt det andre jeg lærte en gang? Tysk var jeg middels god på, og i fransk fikk jeg topp karakter. Men hva er egentlig vitsen når man ikke bruker det? Det blir jo rett og slett borte. Tenk på alle de timene jeg satt med franskleksene, – og nå våger jeg knapt nok bestille et franskbrød på brødets eget språk, – og da må jeg være helt sikker på at ingen jeg kjenner hører meg. Jeg har vel ikke snakket mer enn 250 franske gloser etter at jeg forlot gymnaset, og bare litt mer tysk. Jeg kan det rett og slett ikke mer. Kanskje man skulle melde seg på et kurs på sine gamle dager?